Interessen for de sosiokulturelle teoriene har jeg fått etter å ha lest pensum ved PPU og etter praktisk erfaring på videregående skole. Jeg har diskuterte teorivalg med mine kollegaer og deres anbefaling i å sette meg bedre inn i de ulike sosiokulturelle teorier ble en inspirasjon for meg. Det er flere teoretikere som omtales som sosial konstruktivister. Jeg har valgt å fokusere på Vygotsky som representerer noe nyskapende innenfor læringspsykologi og er derfor en motivasjon for mange lærere i dagens skole. Tilslutt vil jeg knytte teorien til Vygotsky til mitt praksisfelt.
Det sosiokulturelle perspektivet er en samling læringsteorier som bygger videre på det konstruktivistiske læringssynet som tok utgangspunkt i at individet selv konstruerer sin egen læring gjennom aktivitet. Hovedfokuset til den sosiokulturelle læringsteorien bygger på fellesskap. Det er gjennom fellesskapet vi får inntrykk slik at mentale prosesser kan foregå. Læring finner næring i sosial samhandling (Dysthe, 2001:42). John Dewey (1859-1952), Georg Heibert Mead (1868-1931), Mikail Bakhtin (1895-1975) og Lev Vygotsky (1896-1934) er de mest kjente teoretikerne som den sosiokulturelle læringsteorien har sitt utspring fra (Dysthe, 2001:10).
Lev Vygotsky er det mye å skrive om, og jeg har valgt først å presentere hans bakgrunn, så visjonen hans, språkets betydning og hans syn på utvikling forstått på den proksimale utviklingssonen.
Bakgrunn
Lev Vygotsky ble født i Hviterussland i 1896. Han var av jødisk opprinnelse, noe som gjorde han opplevde mange restriksjoner i sin oppvekst. Han tilhørte et hjem som var preget av intellektuell kultur. Vygotsky var et vidunderbarn som ble kalt «den lille professoren». Han studerte jus ved universitetet i Moskva. Samtidig studerte han historie og filosofi ved et annet universitet. Etter studiene jobbet han som lærer og skrev mange vitenskapelig artikler. Han holdt seg godt oppdatert og orientert om vestlig psykologi. Han ble oppdaget av det etablerte fagmiljøet etter han holdt et foredrag på en psykologikongress i Leningrad. Lev Vygotsky tok sin doktorgrad i psykologi i 1925. Han ble gift og fikk to barn. Dessverre døde han ung bare 38 år gammel av tuberkulose. (Imsen,2005)
Visjoner
Lev Vygotsky visjon var å bygge opp en psykologiteori på grunnlag av marxismen. Han ville finne opp en psykologi som kunne forenes med den filosofiske siden av marxismen., Han la vekt på individets deltakelse i samfunnet, sosial aktivitet og at individet utvikler seg over tid. Mennesket levekår påvirket vår tenkemåte, vi trenger redskaper for å komme oss framover i livet og vi er del av det kollektive.(Imsen,2005)
Språkets betydning
Kunnskap er noe som skapes i samspill med andre, og språket bidrar til å forme våre måter å forstå verden på . Språket er et redskap for oss til å mestre våre omgivelser. Det begynnende språket er byggesteiner for tenkning. Det er når barnet begynner å snakke med seg selv at erfaringene internaliseres som tekning. For å forstå det, kan man se på barna når de er små. Da bruker de språket til å snakke høyt om den aktiviteten de gjør .Det kalles den egosentriske talen. De snakker ikke så mye til hverandre, men til seg selv om den aktiviteten de holder på med." Språket og handlingen er deler av denne samme situasjon, og fyller en funksjon sammen. Jo mer kompleks situasjonen er, desto viktigere er det at barnet kan bruke språket for å i det hele tatt å klare oppgaven." (Imsen, 2005:256). Etter hvert vil den egosentriske talen utvikles mer på det indre planet slik at barnet kan reflektere, planlegge og styre inne i hodet. (Imsen,2005)
Språket har i følge Vygotsky to funksjoner. En som et kommunikasjonsredskap som er rettet utover mot andre og en som egosentrisk bruk som grunnlag for tanken. Språket er en nødvendig forutsetning for menneskets intellektuelle utvikling og språket bestemmer hvordan vi tenker og oppfatter verden. Språket er gitt til oss fra samfunnet og dermed er bevisstheten et produkt av samfunnet.(Imsen,2005)
Den proksimale utviklingssonen.
Eleven må lære i samspill med andre for at det skal bli kunnskap. Forholdet mellom nivået hva individet klarer å gjøre alene og hva det klarer å gjøre ved hjelp av andre kalle Vygotsky « Den proksimale utviklingssone»
Den viser hva eleven kan klare alene og hva eleven ved hjelp av en som «kan mer» klarer. Veilederen eller læreren må være en person som har mer kompetanse på området enn den som blir veiledet. En må legge opp undervisningen slik at eleven har noe å strekke seg etter, men ikke utenfor rekkevidde for hva man tror han kan klare. Eleven kan ikke bare forstås utfra det aktuelle kompetansenivået han er på nå, men man må også kunne se det utviklingspotensialet som eleven kan nå i samhandling med andre. For at eleven skal kunne lære noe må han være villig til å bevege seg utenfor det en allerede kan. Når eleven er i den sonen, må læreren støtte og veilede eleven for å øke elevens kompetanse slik at eleven senere kan klare å løse oppgaven på egen hånd. Den proksimale utviklingssonen er ikke noe fast, men dynamisk som er i stadig forandring etter elevens og lærerens evner innen hvert fagfelt og etter hvilken metode som brukes. Læreren må sette seg inn i elevens nivå. Det er i denne sonen eleven er mottakelig for veiledning.(Imsen,2005)
Hvordan kan så alt dette påvirket min undervisning?
Slik jeg ser det, er Vygotsky syn på språk og den proksimale utviklingssonen det mest sentrale i forhold til mitt praksisfelt. Det er flere læringsmetoder jeg kan bruke dersom jeg skal ta utgangspunkt i språket og den proksimale utviklingsmetoden.
En strategi er innlæring av nye ord eller bevisstgjøringen av ordets betydning. For at eleven skal forstå begrepet bak ordet kan ordkart hjelpe eleven til å utvide forståelsen av et ord og oppdage sammenhenger.
Å sette sammen ord til en samtale er en måte å lære innhold og ord på. Her vil jeg la elevene jobbe i par. Jeg vil be elevene skrive ned en liste med ord. Ordene kan være hentet fra et tema. Når en elev forklarer, må den andre krysse ut de ordene som blir brukt, men kun hvis ordet er forstått og brukt riktig. Samtalen slutter når begge har vært gjennom alle ordene.
En annen strategi er å knytte sammen ord til å lage setninger. Her må eleven skrive en setning og bruke flere ord i listen. Gjennom å finne sammenhengen og sette dem sammen til meningsfulle setninger vil de lære og huske ordene.
Eksempel:
Ernæring-næringsstoffer-karbohydrater
Ernæringen vår, eller maten vi spiser, består av flere ulike næringsstoffer som ulike matvarer inneholder. Karbohydrater fra sukker og korn gir energi.
Studieverkstedet hvor jeg nå jobber blir elevene tatt ut av vanlig klasseundervisning i noen fag. Her er tettheten mellom lærer og elev betydeligere høyere. Dette gjør det det lettere for lærer å utnytte den proksimale utviklingssonen til den enkelte elev for å oppnå best mulig kompetanseheving i faget.
En god metode på å utnytte den proksimale utviklingssonen til elvene er å gi dem prosjektarbeid. Her vil elevene jobbe i grupper sammen om en oppgave. Elevene må være på ulike nivåer slik at noen kan være veiledere for andre. Språket blir et verktøy i gruppeaktiviteten.
I klasserommet kan jeg la elevene jobbe sammen to og to. Elevene må være på ulike nivåer. Det er viktig at gruppene forandrer seg slik at en ikke alltid er i en støttefunksjon eller i en læresituasjon. Elevene vil dra nytte av hverandre og jeg vil tro det øker motivasjon til å prestere bedre med en medelev enn ved en lærer.
Jeg kan og sammen med andre lærere gi elevene en tverrfaglig oppgave som elevene skal levere som en gruppeoppgave. De kan ha felles presentasjon og etterpå en individuell utspørring. Da vil læringen gå fra det sosiale til det individuelle
Kilder:
Criss håndbok
Dysthe O. (2001) Dialog, samspel og læring
Imsen, G. (2005). Elevens verden Oslo: Universitetsforlaget
.Solerød,E. (2005) Pedagogiske grunnproblemer i historisk lys. Oslo: Universitetsforlaget.
